INDEX

 INNHOLD:         

Historisk   oversikt 

Akkerhaugen i gamle dager     

Hva skjer på Akkerhaugen?

Visit Akkerhaugen

NÆRINGSLIV PÅ AKKERHAUGEN

Skulpturparken

Country Music 

Heavy Metal på Akkerhaugen

Akkerhaugen Rockesamfunn

AKKERHAUGEN SJAKKLUBB

TROMMIS.NO

REVYTEATER        

 Tomter, hus, leiligheter, etc.

Akkerhaugen Skole

Akkerhaugen Sambruksanlegg     IDUNSHALL

Akkerhaugen Vel

Akkerhaugen Båtforening

BRYGGEBUA

Akkerhaugen Ballklubb

Akkerhaugen Bueskytterklubb

Norsjø Wakeboard Klubb

Akkerhaugen Nettvarehus

VÆRET PÅ AKKERHAUGEN

Feriehytter leiligheter, etc.

JAKKs BLOGG EGO-KODEN

Kultur - Musikk

Diverse fra Akkerhaugen

Sauar Friskole

Myllargutstugo og Kvernehuset

M/S TELEMARKEN

Norsjø Hotell

Norsjø Ferieland

Norsjø Vandrehjem og ungdomssenter

Epleblomsten

APPLE AID    AKKERHAUGEN

Frukt -  Bær - Grønt  m.m.

Skandinavisk Bureau A/S

Ruddersafe Maritime Branch

 

 

Google

 

INDEX til startsiden

EPLEBLOMSTRING PÅ AKKERHAUGEN

På grunn av det gunstige klimaet har Akkerhaugen flere av landets største epleprodusenter, og det var her Sauherads første epletre ble plantet i 1738 (Prestegården).

Et klima hvor også druene trives !

 

 

 

TIDLIG BLOMSTRING PÅ AKKERHAUGEN

bildene er tatt 26. April 2014

 

 

 

Alle norske epletrær og julegleder stammer fra Sagaplant på Akkerhaugen

Se mer her

 

Sakset fra Telen, 13/12 2005:   Alle julegleder er fra Akkerhaugen, Sauherad

 

 

Gartnerhallens eliteplantestasjon på Akkerhaugen utvikler nå vevskultur av julebegonia, bedre kjent som juleglede.  I fjor ble det dyrka fram rundt 500.000 planter og brorparten av årets julegleder som selges i butikkene landet over stammer fra Sauherad.
 

 

 

Akkerhaugen Gartneri

Et av Norges største gartnerier for tomater

 

 

 

 

GOD REKLAME FOR AKKERHAUGEN og SAUHERAD

Leveres over hele Sør-Norge til Norgesgruppen og REMA 1000 butikkene

 

 

 

Av:
Matias Smørvik

Eplebønder: Elin Gunnestad og Per Hekkli er årets unge bønder i Telemark. (Foto: Privat)

Elin og Pål er årets unge bønder

Fruktbøndene har utmerket seg såpass at de fredag ble honorert med pris fra fylkeskommunen.

  Til daglig holder paret til på gården sin i Akkerhaugen. Her eier de eplehager som strekker seg over 19 dekar.

Ikke verst for et kjærestepar i midten av tjueårene.

– Vi har jobbet ganske målrettet med å få til dette. Vi har vel et gårdsbruk som i beste fall kunne egne seg som et bosted. Men isteden har det blitt et bruk med ganske høy produksjon, sier Pål Hekkli som sammen Elin Gunnestad kan juble for utmerkelsen.

– Det er ikke lettdrivd det stedet vi har valgt. Du får nesten en slags vestlandsfølelse så bratt som det er.  Mange slike eiendommer ender opp som feriehus, fortsetter Hekkli.

Midt i jaktterrenget

Men for årets unge bønder var det ikke nok å bo på stedet de hadde forelsket seg i. De ville også skape noe, og nå har det harde arbeidet båret frukter.

– Det lå i familien, vi hadde odelsrett og vi benyttet oss av det. Det er et flott sted, jeg bor midt i jaktterrenget mitt og kan dra ut når som helst, forteller Hekkli.

I år produserte de snaue 25 tonn med epler til telemarksfylkene. Planen er å utvide ytterligere. Det betyr at de nå må se utenfor gårdens grenser om det er mulig å leie areal. Da var det en hyggelig gest å bli kåret til årets unge bønder.

Trenger folk som tør

– Jeg må si at jeg ble veldig overrasket over å vinne. Avgjørelsen om å satse var allerede tatt, men dette kom som en ekstra inspirasjon, avslutter Hekkli.

Ifølge Fylkesmannen er det en verdig vinner som har stukket av med prisen.

–  Vi trenger rekruttering i næringen. Folk som tør og folk som vil. Folk som sprer pågangsmot, optimisme og er miljøskapere. Tusen takk for det, sier landbruksdirektør Helge Nymoen ved Fylkesmannen i Telemark i en pressemelding.

Les det i Varden

 

 

 

Vintereple slår rot i Telemark

...

DELIKAT FRUKT: Fruktdyrker og feltvert for det nasjonale eplesortprosjektet, Jan Olav Eilevstjønn, og rådgiver Tone Gislerud i Norsk landbruksrådgivning Østafjells nyter delikat farge, fin størrelse og søt smak av den første avlingen

Stine Solbakken, TA 18/10 2011

SAUHERAD: Rubinstep er en tsjekkisk eplesort, som kan bli den nye vinterfavoritten blant norske forbrukere og produsenter. Den første testavlingen er høstet hos fruktdyrker Jan Olav Eilevstjønn. Innen 2013 skal 30 000 trær plantes ut i Sauherad.

Fire fruktdyrkere i Norge er feltvert for storskalautprøving av ti nye eplesorter. Eilevstjønn på Akkerhaugen er en av dem. I fjor ble det plantet 40 trær av hvert slag hos feltverten i Sauherad og hos de andre i Lier, Loen og Ullensvang.

BÆRER GODT

- Dette er epler fra den første innhøstingen, forklarer rådgiver i Norsk landbruksrådgivning Østafjells, Tone Gislerud, og viser kasser med Rubinstep som ble høstet så sent som 12. oktober.

- Hvor mye tror du det ble, spør hun feltverten. Han tipper rundt 50 kilo epler totalt fra de 40 trærne.

- 80 kilo, svarer Gislerud fornøyd. Det viser seg at den tsjekkiske sorten trives godt i Sauherad, tross en klimatisk vanskelig sesong.

- Sorten har gitt 500 kilo per mål i første bæresesong og det er veldig bra til å være så unge trær. Det forteller om et stort potensiale, sier Gislerud.

ET ØNSKET EPLE

Fruktdyrkerne i Sauherad trenger ikke store overtalelsesevner for å satse på Rubinstep. Den er allerede ønsket av markedet og produsentene selv.

- Dette er en eplesort som smaker godt nå, men som blir bedre utover vinteren. Vi har ikke norske epler i markedet etter november, da overtar importeplene. Med Rubinstep har vi en sort som smaker best til jul og vinter, forklarer Eilevstjønn.

Forskningsprosjektet skal først konkludere neste år. Flere eplesorter viser god trivsel og høy kvalitet. Bioforsk har vurdert vekstresultatene fra de fire feltene i landet.

BEST RESULTAT

- Resultatene viser at vekstforholdene for Rubinstep utmerker seg i Sauherad, sier Gislerud. Telemark har vært foran de andre testfeltene i innhøstingstidspunkt og fargeutvikling på frukten.

- Og dette til tross for en tøff klimatisk vekstsesong, presiserer Gislerud.

Eilevstjønn legger til at den tsjekkiske eplesorten er lisensbelagt.

- Det er relativt nytt for oss at vi må betale avgift for sortsrettigheter, men dette har vært vanlig i Europa lenge. De norske hovedsortene har vi ikke betalt avgift for, forklarer fruktdyrkeren, som begeistret bærer noen kasser med testfrukt hjem til kona.

- Rubinstep kan tidligst være tilgjengelig for forbruker i 2015, tror Eilevstjønn.

PLANTER 30 000 TRÆR

Eplemiljøet i Sauherad har allerede tatt sjansen på at Rubinstep vil bli en etterspurt vintersort.

- Vi er hissig på en rask produksjon, sier daglig leder Svein Børte i fruktpakkeriet Telefrukt AS.

- Til våren planter fruktprodusenter i Sauherad ut 10 000 trær av Rubinstep. Innen 2013 skal 30 000 trær plantes. Vi har stor tro på denne sorten, avslutter Børte. Telefrukt AS har tilgang til 80 prosent av det norske markedet.

TA finner du her

 

 

 

HAUKVIK VINGÅRD

Bra høst i druefarmen til Torjus

Torjus håper 2010-vinen blir like bra som kvalitetsvinen fra 2009-årgangen

Haukvik druefarm ligge på Akkerhaugen i den varme solhellingen ned mot Norsjø. I motsetning til andre drueplantasjer i Sauherad har ikke denne vært utsatt for frost i alle de årene den har vært drevet.

 

 

Torjus har satset på flere sorter druer, som alle synes å trives.

 

Frukt til nødhjelp

 

EFFEKTIVT ARBEID: Lidia Petrea ligger ikke på latsiden når hun er på jobb. Epler og plommer høstes varsomt, kjapt og effektivt, mens ektemann Radu for anledningen inspiserer i bakgrunnen.

Epler og plommer fra Akkerhaugen er med på å gjøre livet lettere for mange svært fattige i Romania.

I mange år har jeg hatt rumenere som arbeidskraft her på gården, sier Jan Olav Eilevstjønn på Akkerhaugen.

– Uten arbeidskraft fra Øst-Europa ville vi ikke klart oss som fruktkommune i Sauherad, sier Eilevstjønn.

Så fattigdommen

– For noen år siden ble vi invitert hjem til noen av de rumenerne som jobber for oss, og det ble en voldsom opplevelse. Den fattigdommen vi så var ubeskrivelig, og kontrastene var enorme. I storbyene var det gedigne kjøpesenter, og bare like utenfor kunne det være ubeskrivelig fattigdom, forteller Eilevstjønn.

– Alt det triste vi fikk se fikk meg til å tenke, og jeg bestemte meg for at så sant det er mulig, så må vi gjøre hva vi kan for i det minste å hjelpe noen. Dermed ble Apple Aid-ideen født, og nå er det en etablert organisasjon som også er registrert i Brønnøysund, sier den engasjerte fruktdyrkeren.

Fantastisk hjelp

– Dette er en utrolig hjelp for oss, sier Lidia Petrea, som er hos Eilevstjønn for syvende gang. Sammen med ektemannen Radu har de gården på Akkerhaugen som sitt faste hjem hvert år i sesongen.
 

Publisert i Telen lørdag 22. august 2009 kl. 03

 

 

 

APPLE AID på Akkerhaugen har fått egen hjemmeside

romania-038v2

Besøksadresse på nettet: www.appleaid.no

 

Klippet fra Telen 21/10 2008

 

Satser på noe helt nytt

ODD OSKARSEN

 

NYPER: Danske Torbjørn Hansen er glad for å ha fått en gren til Norge og Odd Oskarsen og sønnen Lars Oskarsen på Akkerhaugen. De produserer nyper til hans helsekostprodukt

Familien Oskarsen på Akkerhaugen ville prøve noe annet enn epler og moreller. De satset på nyper til helsekost i 22 land.

Rundt 2 tonn nyper tynger buskene på gården. Nyper proppfulle med antioksidanter som gjør underverker for betente og slitne ledd. Oskarsen er den første norske leverandøren til helsekostproduktet som eksporteres fra Danmark til hele Europa og helt til Australia.

Etter å ha prøvd griser og gressfrø, ville Odd Oskarsen og familien finne sin egen nisje. Som konsulent i Midt Telemark lette de en god stund før sønnen Lars Oskarsen kom over en artikkel om et helsekostmiddel proppfull av sunne antioksidanter fra nyper. Der kunne han lese om det danske firmaet Hyben Vital, som hadde fått stor internasjonal suksess med sine nyper. Det var starten på et samarbeid som høster frukter nå – bokstavelig talt.

På gården Vegen i Sauherad sitter nemlig de røde nypene tett i tett på buskene klare for høsting. I slutten av oktober er nypene modne og klare for plukking.

Publisert tirsdag 21. oktober 2008 kl. 03:45.

 

Klippet fra Telen 9/10 2008

Ga bort 13 millioner på sin egen bursdag

 

FORKLARER: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (til v.) får en innføring i vekstkultur og grunnstammer av daglig leder Jon Harald Rønningen.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fylte 53 år i går – bursdagsgaven fikk Sagaplant på Akkerhaugen – en sjekk på 13 millioner kroner.

Onsdag var statsråden på besøk i Sauherad. Først på programmet sto omvisning hos Sagaplant, tidligere Eliteplantestasjonen på Akkerhaugen. Deretter gikk turen til Epleblomsten før statsråden med følge avsluttet med besøk hos D G. produksjon på Gvarv, som blant annet produserer is.

Sagaplant har holdt på med dyrking av vekstkulturer for planter i over 30 år. I laboratoriet, som er rundt tre år gammelt, og det eneste i sitt slag her i landet, dyrkes rundt 100 sorter fram, og jordbær er den største av kulturene som dyrkes hos Sagaplant.

Etter en omvisning i laboratoriet og de andre avdelingene, kunne en begeistret Landbruks- og matminister røpe årsaken til at han var på besøk hos Sagaplant.

– Departementet har vedtatt å bevilge 13 millioner kroner til videreutvikling av bygninger og kompetanse hos Sagaplant. Pengene hentes fra Utviklingsprogrammet for frukt og grønt som ble opprettet i jordbruksoppgjøret 2007, og som har som mål å legge til rette for at norsk frukt- og grøntproduksjon skal kunne ta en større andel av det sterkt voksende markedet for frukt og grønt. Sagaplant ivaretar en rolle som ansvarlig for framavling av hagebruksvekster i Norge, og hovedmålet er å framskaffe friskt, klimatilpasset og sortsekte plantemateriale. Dette er viktige samfunnsoppgaver for å sikre effektiv og god produksjon av blant annet nytteplanter som frukt og bær.

og videreutvikling. De har også planer om overtakelse av eiendommen fra Opplysningsvesenets Fond og Gartnerhallen.

Unni Buverud -Telen

 

 

EPLEKOMMUNEN LANSERES NORGE RUNDT

VED HJELP AV EEK TRANSPORT OG SAUHERAD NÆRINGSRÅD

her representert ved Morten Eek og Wenche Akkerhaugen

     FOTO: Mari Nymoen/Telen.

 

 

 

Fruktfesten med E76 på Norsjø Ferieland lørdag 27. september ble en stor suksess med ca. 450 frammøtte!

 

Janek
 
Fruktbygda Sauherad gjør seg klar til Norsk Eplefest lørdag 27. september - den tredje i historien. Arrangementet avsluttes om kvelden med en skikkelig fruktfest på Norsjø Ferieland. Om du er eplebonde eller epleplukker, innfødt eller tilflytta, Midt-telemarking eller turist - her er alle velkommen!

 

norsjoe_ferieland_bilde.jpg
 
En særskilt invitasjon går til alle Sauherads utenlandske arbeidere som har bidratt til at eplene har kommet i hus. For dette har ikke fruktbøndene i området mulighet til å rekke over alene. Hvert fjerde eple dyrket i Norge kommer fra Sauherad. Det sier seg selv at vi er helt avhengige av sesongarbeiderne når eplene skal høstes. Omkring 200 utenlandske sesongarbeidere fra Romania, Polen, Tsjekkia, Latvia og Litauen har bidratt i år.

 

Prosjektleder for Norsk Eplefest, Pål Kleffelgård, håper på fullt hus på Norsjø Ferieland lørdagskvelden. Fruktbønder og andre som har hatt utenlandsk arbeidskraft denne sesongen oppfordres til å spandere fruktfest på sine arbeidere. Inviter dem med og vis at vi setter pris på dem! avslutter Kleffelgård.

Menyen på Norsjø ferieland denne lørdagskvelden er "Vidfjørug tupp" -kyllinggryte med epler-, eplekake og kaffe. E76 spiller, og det vil også bli musikk av rumenske Christian Mustafa som selv er epleplukker. Bar med alle rettigheter.

 

Sakset fra Varden, 19/9 2007:

Tekst og foto: Halvor Ulvenes
 

 Heider til Epleblomsten
 

Selskapet Epleblomsten i Sauherad fekk i går spesialitet-diplom for eplemosten frå Telemark.

 

Sveinung og Britt Sauar har all grunn til å smile til kvarandre

Diplomet vart delt ut av Arne Sverre Modahl frå KSL Matmerk. Heideren er eit synleg prov på den godkjenninga Epleblomsten har fått for produktet "Frisk & Freidig Eplemost fra Telemark". Dagleg leiar Britt Sauar smilte naturleg nok breidt over utmerkinga som ho opplever som både hyggjeleg og ærefull.

 

Dagleg leiar Britt Sauar med diplomet frå KSL Matmerk. Heider til Epleblomsten

Tre årsverk

Selskapet vart skipa av ekteparet Britt og Sveinung Sauar i 2003. Denne sesongen har dei ein produksjon på over 200.000 liter. Det krev 300 tonn med frukt, som vert kjøpt inn i eige kommune. Som kjend kjem kvart fjerde eple i Noreg frå Midt-Telemark. Bedrifta pressar sort for sort, slik at kundane kan velje ut favoritteplet.
Epleblomsten samarbeider med Telefrukt på Gvarv og Bama, og distribuerer sluttproduktet sitt gjennom butikkane til Norgesgruppen - Meny, Spar, Ultra og Centra. I tillegg sel Sauar til både hotell og restuarantar.

Overskot

- Selskapet går med overskot, og me sysselset i dag rundt tre årsverk, fortel Sveinung Sauar, som sjølv har full jobb på høgskulen i Bø. Han overlet drifta til kona og fem andre medarbeidarar.

 

 

Sakset fra Telen 29/8 07 - Tekst: Unni Buverud

Halvert eplehøst

Årets epleavlinger i Midt-Telemark er halvert i forhold til normalår. Likevel vil ikke eplebonde Jarl Olav Rugtveit dramatisere situasjonen.

Hvis du er glad i norske epler, anbefales du å kjøpe dem nå. Svikt i årets avlinger gjør at det kan bli tomt for norske epler i butikkene. Ifølge avisa Nationen er situasjonen aller verst på Østlandet og i Telemark.

Dårligere enn på lenge

Eplebonde Jarl Olav Rugtveit i Sauherad bekrefter at det ikke står sprekt til med epleavlingene i år.

–Etter det jeg kjenner til er avlingene bortimot halvert i forhold til normalår her i Midt-Telemark. Det er lenge siden vi har hatt så dårlig avling. Det er flere faktorer som har ført til sviktende avlinger. Vi har på en måte fått alt på ett år; først var det veldig kaldt i blomstringa, og så ble det veldig tørt ført i sesongen, mens det var veldig vått da vi skulle hatt sol.

Må tåle ett dårlig år

–Det betyr vel store økonomiske tap?

–Tja, jeg vil ikke dramatisere saken. Som eplebonde må du regne med dårlige år iblant. Men hvis vi får flere år med dårlige avlinger blir det krise. Vi må imidlertid kunne tåle et år med sviktende avling. Det er en større utfordring av mengden epler på markedet blir mye mindre. Trøsten får være at kvaliteten på eplene i alle fall ser ut til å være bra, sier Rugtveit.

 

Sakset fra Telen 24/7 2007:

Eplene trenger sol og varme

 

MYKJE SOL: – Det disse trenger nå er mykje sol og varme, smiler bonde Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen

Årets epleavling ser bra ut, men dere får aldri en bonde til å si at han er fornøyd. Det ville være mot normalt, gliser fruktbonde Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen.

Våren kom bråtidlig og var så varm og tørr at Rugtveit måtte kople til vanningsanlegget allerede midt i april. Fra juni har det regnet jevnt og trutt. Innhøsting av de tidligste sortene nærmer seg og dersom eplene skal bli så søte, sprø og gode som epler skal være, må det snarest sol og varme til.

Skurv, råte og frost

– Eplene har fått en del skurv på grunn av væte. Her må jeg ta mye av skylden selv, ettersom jeg skulle vært mer påpasselig med å sprøyte tidligere, sier Rugtveit. Foruten skurv er en stor del av eplene angrepet av råte, blant annet begerråte.

– Begerråten er ikke så lett å oppdage, forteller Jarl Olav og setter tennene i et tilsynelatende flott og saftig eple. – Her har vannet trengt inn ved hamsen og fuktigheten har gjort at eplet råtner innvendig. Slike epler modnes raskere og faller som regel til bakken før innhøstingen skjer. Andre epler er skadet av frost og må også fjernes før innhøsting.


Torunn Irene Rugaas
 

Sakset fra Telen, 3/5 2007

 

Bygger Norges største farm for plommer

Norges største plommefarm er under etablering i Sauherad. Om åtte år vil rundt 100 tonn kvalitetsplommer bli høstet på Gripastad gard på Akkerhaugen.

 

KVALITET: Ivan Kåsin, Hallvard Brenne, Hans Moen og Jan Olav Eilevtjønn satser alt på plommeproduksjon, og har tatt mål av seg å utkonkurrere importerte plommer.

Tekst: Håkon Rusten
 

Bak plommesatsingen på Gripastad gård stor selskapet Telemarksfrukt. Når alle trærne etter hvert er utplantet vil plommetrærne dekke et 100 dekar stort område, og i disse dager blir 2.500 nye trær satt i jorda.

–Vi må jo være litt framsynte, sier Jan Olav Eilevtjønn, som forteller at Norge mangler kvalitetsplommer, og at dagens import fra Sør-Amerika på langt nær holder en tilfredsstillende kvalitet. Derfor mener sauheringene at det finnes et stort marked for sauheradplommer.

Dyr produksjon

Daglig leder Hans Moen i Gvarv Fruktlager understreker at plommedyring er en forholdsvis kostbar produksjon, siden både tynning og høsting må skje manuelt. Dette til tross – det satses nå et atskillig beløp og i tillegg vil det gå flere år før inntektene kommer for fullt. –Nei, vi sår ikke og høster samme året, sier Moen.

 

Klippet fra TA 19/1 07:

Pris for eplemost

v: ROLF IVAR SVENSLI

BERLIN (ANB): Ekteparet Britt og Sveinung Sauar fra Sauherad har en drøm å slukke tørsten til islendingene med egen eplemost. Nå har de fått innovasjonspris for tiltaket.

null

Foto: anb

 FIKK PRIS:

Britt Sauar mottok diplom og 300 000 kroner av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen i Berlin torsdag.

 

Diplom og 300.000 blanke kroner lyder prisen på, som Britt Sauar fikk utdelt under en tilstelning på den norske ambassaden i Berlin torsdag. Det var landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen som delte ut prisen, som er innstiftet av NHO og Innovasjon Norge.

– Midlene skal vi bruke til å gjøre en markedsundersøkelse på Island. Målet er å selge opptil 60.000 liter eplemost i året, sier Britt Sauar til TA.

At det nettopp er Island som er satsingsområde for ekteparet er ingen tilfeldighet. I likhet med Norge står øya med knapt 300 000 innbyggere utenfor EU, og dermed slipper eksportørene fra Telemark tollsatsen på 24 prosent.

– Ikke har de egne frukttrær på sagaøya heller, fastslår Sauar.

GRØNN UKE I BERLIN

Ekteparet driver både med epler og moreller i hjembygda, og holder dermed liv i firmaet Epleblomsten AS. Bakgrunnen for tildelingen i Berlin er den årlige norske deltagelsen i verdens største mat- og reiselivsmesse, Grüne Woche i Tysklands hovedstad. Sauar deltar ikke selv på messen, og ser heller ikke for seg at det skal la seg gjøre å komme med noe eksportframstøt i Tyskland.

– Eplemost i Tyskland blir vel nesten som sand i Sahara, ler hun.

 

 

 

NORSK EPLEFEST 2006

Program for fagseminaret på Norsjø Hotell, Akkerhaugen

 

Eplesorten Dara

 

 

Kl. 10.00 Frammøte Norsjø Hotell (Akkerhaugen) , kaffe, registrering

Kl. 10.30 Kulturlandskap og identitet, v/Dag Jørund Lønning, Telemarksforskning

Kl. 11.15 Presentasjon av Seljord vin v/Elisabeth Rett, daglig leder

Kl. 11.45 Pause

Kl. 12.00 Merkevarebygging v/Jan Ingar Kverndal, markedssjef Henriettes

Kl. 12.30 Fra tre til bord, hva delikat innpakning betyr for valg matvare v. Hans Moen, Gvarv fruktlager

Kl. 13.00 Lunch

Kl. 14.00 Status for epleforedling ved Universitetet i Ås - UMB v.Forsker Johannes Øydvin, Univeristetet for Miljø- og biovitenskap

Kl 15. 00 Konkurransestrategier for norske eple v. Forsker Stein Harald Hjeltnes, Graminor as/Bioforsk Njøs:

Kl 16.00 Graminor sin sortsutvikling i eple - status og strategier v. Forsker Dag Røen: Gramnior as/Bioforsk Njøs:

Kl. 18. 15 Avreise Nes Kirke for omvisning

Kl. 20. 00 Festmiddag Norsjø Hotell, Midt-Telemark Storband spiller opp til dans.

 

 


Klippet fra Varden 21-09-06

Gravenstein frå Akkerhaugen i tet
 


 

I TET: Sigurd Stavenes med eplet som førebeles har høgast "kjøtvekt", ein raud gravenstein på 572 gram.
 

SAUHERAD: Det er Akkerhaugen som ligg i leiinga i kampen om det tyngste eplet. Og vekta har gjort eit kjempehopp frå det førre på 432 gram. Dagens gigant veg nemleg 572 gram og er ein raud gravenstein frå hagen til Øystein Stavenes. Magemålet sprenger elles alle grenser. Dei største som blir selt som "eteeple" via fruktlagera har eit magemål på 85 til 90 millimeter. Denne tungvektaren måler truleg minst 110 millimeter og sprengjer alle mål. Det er far Sigurd som viser fram leiar-eplet. Men så har også han poda og planta treet det er vokse på.
Sigurd Stavens trur ikkje det er vinnareplet han står med i handa. Torsdag skal dei plukke i ein eldre hage og då trur han det at det kan dukke opp endå større eksemplar. Svein Børte på Telefrukt har ennå ikkje funne noko giganteple og vestlendingane tok ikkje telefonen på onsdag. Kanskje dei var ute og leita etter tunge eple? Det må alle andre som vil vere med å sikre at det største eplet i år kjem frå Telemark også gjere.

 

 

Norges største


 

TILFELDIG: Sigurd Stavenes sier eplet ble oppdaget helt tilfeldig, og at de ikke har gjort noe spesielt for å få det så stort.

Norges største eple, eller kanskje vi skal si tyngste, har i år vokst seg stort og fett på Jonsås gård på Akkerhaugen.

Tid Publisert: 25.09 06:00

Tekst: Mari Nymoen
mari.nymoen@telen.no

Under eplefesten i Sauherad skulle Norges største eple kåres, og det ble en klar hjemmeseier til eplekommunen. Ingeborg Jorid Vale sto for overrekkelsen av den utskårne plaketten som viser at man har dyrket Norges største eple.


 

STORT: Norges største eple veier 572 gram og er dyrket av Sigurd Stavenes på Akkerhaugen.

Voldsomt stort

Hun fortalte at de senest i dag hadde vært i kontakt med andre store eplemiljøer i landet, og at ingen andre har kommet opp med et større eple enn det som er funnet i Sauherad kommune.

–Dermed må både Lier og Hardanger se seg slått i år, men jeg er redd de kommer sterkere tilbake i framtiden. Norges største eple i år har uansett vokst opp på Jonsås gård på Jonsåsreset på Akkerhaugen. Vil Sigurd Stavenes komme opp. Han har et voldsomt stort eple, sa Vale, og snart var både eplebonde og Norges største eple på scenen.

Flere store

Eplet på 572 gram ble oppdaget helt tilfeldig, og er av sorten rød gravenstein. Stavenes forteller til Telen at det slettes ikke har blitt gjort noe spesielt i hagen for å få fram dette kjempeeplet.

–Det var flere store epler på samme tre. Mange lå fra 100 til 300 gram, sier Stavenes.

 

 


Tips en venn Skriv ut Sakset fra Telen 26/9 2006


 

ØKT PRODUKSJON: – Det nye plantesystemet vil ikke bare øke produksjonen, men også gi høyere kvalitet på eplet som produkt, sier Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen
 

Millionsatsing

 

Fruktbonde Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen har mottatt 1,3 millioner i tilskudd og lån fra Innovasjon Norge (IN) til investering av et nytt plantesystem.

Det nye plantesystemet går ganske enkelt ut på at man utnytter arealkapasiteten bedre, og mens det tidligere var vanlig å plante 150 til 200 trær per dekar, skal det nå plantes 400 trær på samme areal.

Satser

– Dette systemet har eksistert ganske lenge i Europa, mens det er forholdsvis nytt her i Norge, sier Rugtveit. Han startet allerede i 2003 med å teste ut det nye plantesystemet på et felt, og Rugtveit føler seg rimelig sikker på at dette er en metode det lønner seg å satse på.

– Jeg ble svært overrasket og ikke minst glad over den økonomiske støtten fra Innovasjon Norge. Det beviser at de har tro på det vi driver med, sier Rugtveit og legger til at han hadde kastet seg på nysatsingen selv uten støtte fra IN. Mens plomme- og morelldyrkere kan bruke tilskudd til å investere i trær, anses epler som så pass godt etablert her i landet at midlene Rugtveit og hans kollegaer mottar må brukes på selve anlegget.

– Tilskuddet skal derfor gå til investering av opphengsystem, samt til vanningsanlegg som jeg er helt avhengig av. Med tilskuddet jeg nå får fra IN er det til sammen investert for 1, 6 millioner og jeg skal med jevne mellomrom fornye hele eplehagen, forteller Jarl Olav Rugtveit.

Balansegang

– Får epletrærne den plassen de trenger når de skal plantes så tett?

– Det er her selve hemmeligheten ligger, nemlig å klare å balansere epletrærnes vekst. Et epletre har to typer vekst, vegetativ og generativ, hvor førstnevnte går på produksjonen av treets vekst, mens den generative går på epleproduksjonen. Man må finne en balanse mellom disse, ellers går det galt. Jo tettere vi planter trærne, jo mer begrenser vi den vegetative veksten. Samtidig må man passe på å drive rotbeskjæring for å unngå for mye rotproduksjon, forteller fruktdyrkeren. Rugtveit satser på de gamle, godt etablerte eplesortene Julyred, Summerred og Discovery, samt Sunrise, som er en forholdsvis ny sort man har fått gode tilbakemeldinger på.

Økt kvalitet

– Målsettingen min er ikke bare å øke produksjonen per areal, men også å sørge for at kvaliteten på produktet blir best mulig. Det er til syvende og sist selve produktet som har betydning for om kunden ønsker å kjøpe det, avslutter fruktdyrker Jarl Olav Rugtveit.

 

 

    

 Sauar gard
   3812 Akkerhaugen
Tlf 40 22 22 10
  Fax 35 95 56 98

 

Sakset fra Telen 15-09-2006

 Eplemost på Kongens bord
 

Eplemost fra Britt og Sveinung Sauar skal serveres som "A taste of Norway" under kongehusets statsbesøk i Irland til uka.

 

ROYAL: Tirsdag vil Kong Harald, Dronning Sonja, Irlands president Mary McAleese bli servert eplemost presset hos Britt (bildet) og Sveinung Sauar på Sauar gård på Akkerhaugen.

Under middagen førstkommende tirsdag vil æresgjestene Kong Harald, Dronning Sonja og Irlands president Mary McAleese, samt 350 andre prominente gjester bli servert eplemost presset på Sauar gård.

–Det betyr veldig mye for oss at eplemosten blir valgt ut til et arrangement som dette, sier Britt og Sveinung Sauar.

FULL FART: Årets eplepressesesong er i full gang på Sauar gård, og Britt Sauar i Epleblomsten gleder seg over at eplemosten nå også skal på Kongens bord.

Ærefullt oppdrag

Blant de andre som vil få servert eplemost fra den lille produsenten, Epleblomsten, er utenriksministeren, nærings- og handelsministeren og fiskeri- og kystministeren. Det er kokkeekspertisen hos Gastronomisk Institutt som har valgt ut produktene som skal representere den norske matkulturen under kongehusets statsbesøk i Irland.

–Det er stort for en liten produsent å få et slikt ærefullt oppdrag, sier ekteparet Sauar. Hensikten med statsbesøket er å bidra til styrket kontakt, samarbeid og næringslivsvirksomhet mellom Norge og Irland. Matutvalget under middagen går inn under prosjektet "A taste of Norway", som er et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge. Målet med prosjektet er å utnytte norsk matkultur og kokkekunst for å profilere Norge ved statsbesøk ute og hjemme, ved eksportfremmende tiltak og internasjonale messer og ved andre viktige internasjonale møter hvor det er naturlig med en ekstra innsats i Norgesprofileringen.

Trykk her for å se mer om Epleblomsten

 

Produksjon av eliteplanter i det norske programmet for sertifisert

planteproduksjon (frukt, bær, blomstrar og prydbuskar)

Nasjonalt plantehelsenter med

produksjon av klimatilpassa,

sortsekte og sjukdomskontrollert

plante-materiale for heile den

norske og delar av den nordiske

hagebruksmarknad

Kontakt:

Sagaplant as

Kyrkjevegen 17,

N-3812 Akkerhaugen

Tlf.: +47 35 95 65 50

Fax: +47 35 95 84 66

E-post:

post@sagaplant.no

 

 

Sakset fra Telen, 13/12 2005:   Alle julegleder er fra Akkerhaugen, Sauherad

   

Gartnerhallens eliteplantestasjon på Akkerhaugen utvikler nå vevskultur av julebegonia, bedre kjent som juleglede. I fjor ble det dyrka fram rundt 500.000 planter og brorparten av årets julegleder som selges i butikkene landet over stammer fra Sauherad.
 


Gartnerhallens eliteplantestasjon på Akkerhaugen

 

Om oss på eliteplantestasjonen:


Vi arbeider med produksjon og vedlikehold av friske planter av frukt, bær, blomster og grøntanleggsplanter. I tillegg er vårt arbeid grunnlaget for produksjon av sertifiserte planter, som foregår etter gjeldende regler fastsatt av Landbrukstilsynet. I tillegg har Gartnerhallens eliteplantestasjon Sauherad samarbeidsavtaler med Planteforsk og Norges landbrukshøgskole vedrørende rensing, testing, oppformering og salg av sorter foredlet fram av disse.


Visjon og målsetning
Vår visjon er å være en ledende aktør i arbeidet med praktisk plantehelse i frukt, bær, blomster og grøntanleggsplanter. Samtidig har vi en målsetning om å være et nasjonalt plantehelsesenter ledende i å framstille, utvikle og markedsføre klimatilpasset, sortsekte og sykdomskontrollert plantemateriale i nært samarbeid med forskningen, næringen selv og offentlige ønsker. 


Organisering
Eliteplantestasjonen er en del av Gartnerhallen Seksjon Planteavl. Det har stasjonen vært siden 1975. Eliteplantestasjonens har en gunstig beliggenhet desentralisert i forhold til annen gartnerivirksomhet, som er en avgjørende faktor for å redusere risikoen for innføring av skadegjørere til stasjonen. 


Ressurser
Eliteplantestasjonen har et moderne vevslaboratorium med nødvendige fasiliteter i tillegg til veksthus og frilandsareal. Virksomheten finansieres av jordbruksavtalen via Landbrukstilsynet Planteinspeksjonen og inntekter på salg av sykdomskontrollert plantemateriale.
Eliteplantestasjonen har 17 medarbeidere. Disse består av sivilagronomer, gartneriutdannede og agronomer.

 

 

Akkerhaugen Gartneri

Et av Norges største gartnerier for tomater

 

 


 

 

 

Har 150 urter i hagen


Brennesle, ormegrass, geitrams og løvetann. For de fleste ikke annet enn plagsomt ugress. Men for Marit Aanaas i Myllarguten urtehage er plantene en stor ressurs.
 

I urtehagen på Akkerhaugen har 47-åringen 150 forskjellige urter. Vekster som kan brukes til te, krydder, kosmetikk og såpe. Og ikke minst i medisinsk sammenheng som blant annet salver og kremer.
Marit Aanaas etablerte en liten hage bak huset for fem år siden. I løpet av disse årene har antall urter økt fra 12 til 150 og nye arealer er tatt i bruk. Mye er stauder, set vil si at de kommer igjen år etter år. Hun dyrker kun økologisk og skyr alt som heter sprøytemidler. Snegler og andre skadedyr er ukjent i Marits hage.

Hunden vokter

Rådyr sliter hun imidlertid en del med. Skremsler er satt opp, samtidig som hunden holder et våkent øye med det som skjer. Men noen ganger og da særlig i de grytidlige morgentimer, hender det rådyrene sniker til seg en og annen godbit fra Myllarguten urtehage.
- Folk kjøper både frø, planter og ferdige produkter. Selv lager jeg både såpe og ansiktskrem, men ikke store kvanta. Luking og plenklipping tar mye tid og jeg har heller ingen ambisjoner om å bygge opp en stor virksomhet, sier Marit Aanaas til Varden.

 

Spillemannen
47-åringen har vært interessert i urter og planter i mange år. For 28 år siden kjøpte hun sin første bok om grønnsaker, men det ble aldri noe fart i sakene før hun overtok den lille gården der faren vokste opp. Hun valgte å kalle virksomheten Myllarguten urtehage etter spillemannen som vokste opp bare et steinkast unna gården. Den lille stua som nå er plassert i Liagrenda på Akkerhaugen var en mesterspillemannens første bosteder. Hagen ligger gunstig til i en helling og har bra tilsig av vann som gir naturlig fuktighet. Ellers er det ganske vanlig å bruke brenneslevann for at plantene skal bli tilført fuktighet. Den økologiske dyrkingen gjør det nødvendig med regelmessige prøver av både vann og jord.
 

Kan lage vin
- Det er svært viktig å tenke over hva du planter og hvor plantene kommer fra slik at skadedyr ikke får innpass, bemerker hun.
- Hvordan kan for eksempel løvetann være en ressurs?
- Det er en stor ressurs. Når den blomstrer kan du for eksempel lage vin av blomstene. Bladene kan blekes og brukes blant annet i salater, sier Aanaas.
Visste du at geitrams for eksempel er et godt middel mot hoste i form av te? Flere urter er dessuten godt egnet til å lage eksemsalve av. Ulike kryddersorter er allikevel det aller største sortimentet i urtehagen på Akkerhaugen. Ved siden av dyrkes det også økologiske rødbeter, bønner, sukkererter og andre grønnsaker. Høner og kaniner finner du også ute i hagen...

 

 

INDEX til startsiden

 

Adresse: akkerhaugen.no, Veltavegen 7, 3812 AKKERHAUGEN, Norway                   

Webmaster: Johannes Akkrthaugen