INDEX

 INNHOLD:         

Historisk   oversikt 

Akkerhaugen i gamle dager     

Hva skjer på Akkerhaugen?

Visit Akkerhaugen

NÆRINGSLIV PÅ AKKERHAUGEN

JAKKs BLOGG

Skulpturparken

Country Music 

Heavy Metal på Akkerhaugen

Akkerhaugen Rockesamfunn

AKKERHAUGEN SJAKKLUBB

TROMMIS.NO

REVYTEATER        

 Tomter, hus, leiligheter, etc.

Akkerhaugen Skole

Akkerhaugen Sambruksanlegg     IDUNSHALL

Akkerhaugen Vel

Akkerhaugen Båtforening

BRYGGEBUA

Akkerhaugen Ballklubb

Akkerhaugen Bueskytterklubb

Norsjø Wakeboard Klubb

Akkerhaugen Nettvarehus

VÆRET PÅ AKKERHAUGEN

Feriehytter leiligheter, etc.

EGO-KODEN

Kultur - Musikk

Diverse fra Akkerhaugen

Sauar Friskole

Myllargutstugo og Kvernehuset

Myllargutfestivalen.no

M/S TELEMARKEN

Norsjø Hotell

Norsjø Ferieland

Norsjø Vandrehjem og ungdomssenter

Epleblomsten

APPLE AID    AKKERHAUGEN

Frukt -  Bær - Grønt  m.m.

Skandinavisk Bureau A/S

Ruddersafe Maritime Branch

 

 

Google

 

INDEX

JAKK's BLOGG:

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

Varden 11. april 2019

 

 

Avisinnlegg april 2019

 

 

 

Varden 04.12 2018

 

Hentet fra ABC-NYHETER 1. august 2018

 

La private overta driften av de kommunale barnehagene

 

                  Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad / NPK

  

  Av Johannes Akkerhaugen

Å drive barnehager i kommunal regi viser seg å være mer kostbart og   mindre attraktivt enn privat drevne barnehager.

Tilskuddet fra staten til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune, og de private barnehagene har krav på 100 % av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.

Når norske private barnehager kan vise til overskudd på flere hundre millioner kroner per år, bidrar de samtidig med 1/4 av overskuddet i skatt til fellesskapet, i tillegg til 23 prosent skatt av eventuelt utbytte.

Årsaken til det høye statstilskuddet må skyldes dårlig kommunal drift, eller at deler av tilskuddet brukes til andre kommunale utgifter i strid med § 14 a i Barnehageloven.

Siden statstilskuddet til de private barnehagene er lik statstilskuddet som de kommunale barnehagene får, så må en stille seg spørsmålet om vi har råd til kommunal drift av barnehagene.

Hvorfor driver private firmaer mer økonomiske og attraktive barnehager enn det kommunene kan? Det skyldes at det kommunale systemet ikke har noe incitament for økonomisk og attraktiv drift. Oppnår en kommunal barnehage et godt økonomisk resultat, så kommer ikke det barnehagen og de ansatte til gode. Tvert i mot blir de straffet av kommunepolitikerne som setter neste års budsjett for barnehagen tilsvarende ned. Ved en dårligere drift enn budsjettert kan de håpe på en økning i budsjettet året etter.

Et privat firma, derimot, er helt avhengig av at driften går med overskudd (profitt), til investeringer og til bedre betingelser for de ansatte. Går et privat firma med underskudd, så kan ikke det gå til politikerne og be om mer penger fra fellesskapet.

Her er konkurs alternativet.

Resultatene fra en foreldreundersøkelse for landets barnehager viser at foreldrene jevnt over er godt fornøyd med barnehagen barna går i, men samtidig viser undersøkelsen at det er variasjoner mellom barnehagene, og at det er de private barnehagene som gjør det best.

Undersøkelsen av foreldretilfredshet viser at 90 prosent av de med høyest score er private barnehager.

Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager.

Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager.

For å redusere den statlige finansieringen av barnehagene må tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlige utgifter i de private barnehagene i den enkelte kommune.

Ved en slik omlegging av beregningen kan de statlige tilskuddene til barnehagene settes betraktelig ned.

 

 

Hentet fra Nettavisen 11.05.2018

 

Johannes Akkerhaugen:

Bør kommunale barnehager bare fases ut?

Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager.

 

Når norske private barnehagene kan vise til overskudd på 400 millioner kroner per år, så bidrar de med 100 millioner skattekroner til fellesskapet. (NTB scanpix)

Tilskuddet fra staten til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune, og de private barnehagene har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.

Når norske private barnehagene kan vise til overskudd på 400 millioner kroner per år, så bidrar de med 100 millioner skattekroner til fellesskapet. I tillegg 25 prosent skatt av eventuelt utbytte.

Årsaken til de høye statstilskuddene må skyldes dårlig kommunal drift, eller at deler av tilskuddet brukes til andre kommunale utgifter i strid med § 14a i Barnehageloven.

Siden statstilskuddet til de private barnehagene er lik statstilskuddet som de kommunale barnehagene får, så må en stille seg spørsmålet om vi har råd til kommunal drift av barnehagene.

 

Private barnehager knuser de kommunale

Resultatene fra en foreldreundersøkelse for landets barnehager viser at foreldrene jevnt over er godt fornøyd med barnehagen barna går i, men samtidig viser undersøkelsen at det er variasjoner mellom barnehagene, og at det er de private barnehagene som gjør det best.

Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager.

Ved en slik løsning kan de statlige tilskuddene til barnehagene settes betraktelig ned.

Hentet fra Nettavisen 2/5 2017

 
 

Er den fjerde statsmakts integritet i fare?

 

 
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Av Johannes Akkerhaugen

Pressen blir kalt den fjerde statsmakt for dens rolle som kritiker og overvåker av statsmakten, fordelt mellom den lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Kan vi i dag stole på pressens uavhengighet i sine politiske analyser og  kommentarer, eller er de farget av journalistens eget politiske ståsted?

Dersom det store flertallet av norske journalister tilhører venstresiden i norsk politikk, som professor Frank Aarebrot presenterte under Nordiske Mediedager i Bergen i fjor, så er pressens integritet i stor fare.

I undersøkelsen kommer det fram at dersom journalistene hadde fått avgjøre stortingsvalget, ville Rødt få 12 mandater, SV 24, MDG 17, SP 7 og AP 65 på Stortinget, mens FRP ville fått 0 og KrF 1 mandat. Til sammen ville de rødgrønne fått 73 prosent av stortingsrepresentantene.

Blant redaktørene ville de rødgrønne fått 67 prosent, hvorav Rødt hele 9 mandater. FrP med null mandater som blandt journalistene.

AKP (ml) Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), nå Rødt, hadde på 1970-tallet stor politisk innflytelse i studentsamfunnet på Blindern. Siden de ikke oppnådde sine politiske mål verken med væpna revolusjon eller som fagforeningsledere med hyppige streiker på den tiden (se NRKs På sparket - Politisk infiltrasjon, 18.12.1975).

Sannsynligvis søker de nå innflytelse og makt ved å infiltrere den fjerde statsmakten. Frank Aarebrots presentasjon av medieundersøkelsen tyder på det.

Hva med de borgerlige avisene? Følger alle journalistene der avisens politiske linje? Når 3 av 4 journalister tilhører venstresiden så er det ikke mange borgerlige journalister å velge mellom. Dessuten er journalistenes politiske preferanser en privatsak som holdes hemmelig både overfor avisen og dens lesere.

Johannes Akkerhaugen

For eksempel har VG skiftet mening i et viktig borgerlig standpunkt. Der de for noen år siden skrev ledere for å fjerne formueskatten, skriver de nå mot fjerning av denne skatten (VG 10/3 17). En tilfeldighet?

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er i dag svært reell, da 3 av 4 journalister, inkl. radio og TV, tilhører venstresiden i norsk politikk ifølge medieundersøkelsen. Nils Øy i Norsk presseforbund mener FrP undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene når partiet velger andre mediekanaler enn pressen for å få fram sin politikk. Jonas Gahr Støre harselerte i sin landsmøtetale 20/4 over FrPs skepsis til norske medier. Mot bedre vitende?

Har medienes vinkling og subjektive omtale av politiske saker større innvirkning på valgresultatet enn politikernes og partienes presentasjon av sine programmer? Meningsmålingenes store variasjoner tyder på det.

I så fall har den fjerde statsmakt (pressen) fått en politisk makt den ikke skal ha i et demokrati.

Jeg mener den fjerde statsmakts integritet er i stor fare og ikke bare en konspirasjonsteori. En masteroppgave eller doktoravhandling om dette burde være høyaktuell for enhver statsviter.

 

 

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

 

Hentet fra Nettavisen februar 2017:

http://gjest.blogg.no/1486373868_listhaug_og_media.html

 

Listhaug og media

Sylvi Listhaug intervjues av media. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr

Av Johannes Akkerhaugen

Nils Øy i Norsk presseforbund mener Sylvi Listhaug undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene når hun velger andre mediekanaler enn pressen, når hun ønsker å få fram sitt og regjeringens syn på innvandring og integreringspolitikk.

Her må pressen og journalistene gå i seg selv. Det er ingen journalister som ikke har sitt eget politiske syn og hvilke blokk, borgerlig eller sosialistisk, de sympatiserer med. Derfor er det fristende som «uavhengig» journalist å farge oppslagene av Listhaug og FrP utfra sitt eget politiske ståsted.

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er derfor meget reell, da et stort flertall av journalistene, også i radio og TV, tilhører venstresiden i norsk politikk.

Johannes Akkerhaugen

For å få et større tillitsforhold til medienes journalister, må de opplyse om sine politiske preferanser og ikke gjemme seg bak at de er nøytrale i sine kommentarer.

Det er derfor bemerkelsesverdig at det er et borgerlig flertall på Stortinget i NRKs siste meningsmåling (18/1), og hvor FrP går fram med hele 21,6 prosent.

Dersom journalistene hadde fått bestemme, ville Stortinget sett ganske annerledes ut enn når alle velgere får avgjøre. Det kommer fram av årets medieundersøkelse, som ble presentert av professor Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag 11. mai 2016.

I undersøkelsen kommer det fram at om journalistene hadde fått avgjøre, ville Rødt hatt 12 mandater, SV 24 og AP 65 på Stortinget, mens FRP ville hatt 0 (null) mandater.

 

 

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

 

Leserinnlegg i diverse aviser 2016/2017:

 

 

 

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

 

Adresse: akkerhaugen.no, Veltavegen 7, 3812 AKKERHAUGEN, Norway                   

Webmaster: Johannes Akkrthaugen