De kommunale elverkene var
tidligere organisert på lik linje med kommunalt vann, avløp og renovasjon.
Det vil si at inntektene kun skulle brukes
til å dekke driftsutgifter og investeringer. Eventuelle overskudd i de
kommunale elverkene skulle fordeles forholdsmessig til abonnentene.
For en god del år siden overførte Oslo
Lysverker 250 millioner til Oslo kommune. Dette var imot regelverket, slik
at pengene måtte tilbakeføres til Oslo Lysverker som så fordelte pengene
til sine abonnenter.
På 1990-tallet ble reglene endret slik at de
kommunale elverkene kunne registreres som aksjeselskaper, og på den måten
unngå å fordele overskuddet til sine abonnenter.
I dag fordeler elverkene og kraftverkene
milliardoverskuddene sine til eierkommunene i stedet for til abonnentene.
Oslo Lysverker ble også registrert som
aksjeselskap, og er et heleid datterselskap av E-CO Energi.
E-CO Energi eier helt eller delvis mer enn 60
kraftverk landet rundt. Eierskapet i dette selskapet gjør Oslo kommune til
landets nest største eier og produsent av energi. Selskapet har på tre år
utbetalt 4,3 milliarder kroner i utbytte til Oslo kommune.
De fleste kommuner ønsker å bruke mer penger
enn det de har råd til, og presser derfor sine elverker til å betale
stadig mer i utbytte. Slikt utbyttepress fører til høyere strømpriser enn
nødvendig for abonnentene.
Det er ingen bestemmelser i aksjeloven som
hindrer generalforsamlingen i å vedta at eventuelle overskudd skal
fordeles til strømabonnentene – slik det ble gjort før det ble et A/S.
Det er abonnentene som har betalt for høye
strømpriser som har krav på å få denne overprisingen tilbakebetalt. Ellers
vil dette være som en ekstra kommuneskatt å betrakte.
Finansavisen 1/1
2023
Grunnrenteskatt på
havbruks-laks.
Har regjeringen misforstått begrepet naturressurser?
Staten skriver i lovforslaget til grunnrenteskatten: «En sentral del av
forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon,
skal sikres en andel av grunnrenten. Skatteinntektene anslås til mellom 3,65
og 3,8 milliarder kroner, og regjeringen legger opp til at halvparten går
til kommunesektoren».
Hvilke naturressurser sikter regjeringen til?
En merde er en notpose i sjøen for oppbevaring, fôring og stell av
oppdrettslaks. Den er vanligvis 20–80 meter dyp og holdes utspent av et
flytende rammeverk.
Når merden settes ut i havet er den tom, og inneholder ingen naturressurser
som lokalsamfunnet stiller til disposisjon. Tvert imot må lakseoppdretteren
kjøpe inn settefisk for egne midler.
Når lakseyngelen er rundt ett år gammel og veier om lag 100 gram, blir den
smolt og er klar for å leve i saltvann. Når laksen har fått en viss
størrelse og er ferdig vaksinert, settes den ut i merdene.
Oppdretteren fôrer laksen til den er rundt to og et halvt år gammel. Da er
den en stor laks på rundt fem kilo og kan slaktes.
Hele denne prosessen til slakteferdig laks bekostes av oppdretteren selv.
Denne laksen er selvfølgelig ikke en naturressurs som er stilt til
disposisjon av fellesskapet.
Jeg er enig i at verdien av våre felles nasjonale naturressurser som olje,
gass og vannkraft fordeles til landets kommuner, noe jeg selv foreslo i min
bok Ego-koden i 2008.
Men å beskatte lakseoppdrett som om det var en naturressurs i merdene er et
stort feilgrep. Det er ikke villaks som fyller opp merdene på egen hånd!
Staten bør være fornøyd med de 22 prosent som de får i skatt av overskuddet.
De kommunale elverkene var tidligere organisert på lik linje med
kommunalt vann/avløp og renovasjon, det vil si at inntektene kun skulle
brukes til å dekke driftsutgifter og investeringer.
Eventuelle overskudd i de kommunale elverkene skulle fordeles
forholdsmessig til abonnentene.
For en god del år siden overførte Oslo Lysverker 250 millioner til Oslo
kommune. Dette var imot regelverket, slik at pengene måtte tilbakeføres
til Oslo Lysverker som så fordelte pengene til sine abonnenter.
På 90-tallet ble reglene endret slik at de kommunale elverkene kunne
registreres som aksjeselskaper, og på den måten unngå å fordele
overskuddet til sine abonnenter.
I dag fordeler elverkene/kraftverkene milliardoverskuddene sine til
eierkommunene i stedet for til abonnentene.
Oslo Lysverker ble også registrert som aksjeselskap, og er et heleid
datterselskap av E-CO Energi.
E-CO Energi eier helt eller delvis mer enn 60 kraftverk landet rundt.
Eierskapet i dette selskapet gjør Oslo kommune til landets nest største
eier og produsent av energi. Selskapet har på tre år utbetalt 4,3
milliarder kroner i utbytte til Oslo kommune.
De fleste kommuner ønsker å bruke mer penger enn det de har råd til, og
presser derfor sine elverker til å betale stadig mer i utbytte.
Slikt utbyttepress fører til høyere strømpriser enn nødvendig for
abonnentene.
Det er ingen bestemmelser i aksjeloven som hindrer generalforsamlingen å
vedta at eventuelle overskudd skal fordeles til strømabonnentene slik
det ble gjort før det ble et A/S.
Det er abonnentene som har betalt for høye strømpriser som har krav på å
få denne overprisingen tilbakebetalt. Ellers vil dette være som en
ekstra kommuneskatt å betrakte.
Johannes Akkerhaugen
BI-økonom
Facebook 25/1 2022
SRØMPRISENE
HAR DU LEST
EGO-KODEN ? Boken ble utgitt i februar 2008, og allerede da advarte jeg mot att
strømprisene ville øke, siden abonnentene ikke lenger fikk dele
overskuddet som tidligere var lovpålagt. Side 41-42.
Boken kan kjøpes i AKADEMIKA i Bøgata. 52, 3800 BØ .
Høge straumprisar – kamuflert
kommuneskatt for innbyggjarane i Midt-Telemark kommune
De kommunale elverkene var tidligere
organisert på lik linje med kommunalt vann/avløp og renovasjon, det vil si
at inntektene kun skulle brukes til å dekke driftsutgifter og investeringer.
Eventuelle overskudd i elverkene skulle fordeles til abonnentene i form av
lavere strømpriser.
For en god del år siden overførte Oslo Lysverker 250 millioner til Oslo
kommune. Dette var imot reglene, slik at pengene måtte tilbakeføres til Oslo
Lysverker som så fordelte pengene til sine abonnenter.
På 90-tallet ble reglene endret slik at de kommunale elverkene kunne
registreres som aksjeselskaper, og på den måten unngå å fordele overskuddet
til sine abonnenter.
I dag betaler våre elverker millionoverskuddene sine til Midt-Telemark
Kommune i stedet for til sine abonnenter.
I Bø Blad 7/10 21 foreslår Kjetil Lie ved Telemarksforsking at kraftselskapa
må garantere kommunen et minsteutbytte på 17,2 millioner kroner i 2022.
Et slikt utbyttekrav vil føre til høyere strømpriser enn nødvendig for
innbyggerne i vår kommune.
Det er ingen bestemmelser i aksjeloven som hindrer generalforsamlingen å
vedta at eventuelle overskudd skal fordeles til abonnentene slik det ble
gjort tidligere.
Det er abonnentene som har betalt for høye strømpriser som burde ha krav på
å få denne overprisingen tilbakebetalt.
Fra Nettavisen 29.
august 2021
Norge har behov for flere private arbeidsplasser
Men er de rødgrønne i samarbeid med LO de rette til å skape disse private
arbeidsplassene?
Snart vil en million nordmenn igjen
reise over til Sverige etter billig alkohol, tobakk og snus
Grensehandelen er et stort problem på begge sider av grensen:
Lønnsforskjellene i Norge vil øke dramatisk dersom man fortsetter med
prosenttillegg i lønnsfastsettelsen, i stedet for et likt kronetillegg til
alle, skriver økonom Johannes Akkerhaugen.
Norske skiløpere bør representere norske skimerker
Norske skattebetalere betaler årlig mange millioner kroner for at norske
landslagsutøvere i langrenn og skiskyting skal gjøre det bra i
internasjonale konkurranser.
Skuffende er det å se at mange av våre utøvere stolt reklamerer for
utenlandske skimerker når de blir intervjuet på TV.
Å drive barnehager i kommunal regi viser
seg å være mer kostbart og mindre attraktivt enn privat drevne
barnehager.
Tilskuddet fra staten til private barnehager blir beregnet ut
fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte
kommune, og de private barnehagene har krav på 100 % av det de kommunale
barnehagene får i offentlig finansiering.
Når norske private barnehager kan vise til
overskudd på flere hundre millioner kroner per år, bidrar de samtidig med
1/4 av overskuddet i skatt til fellesskapet, i tillegg til 23 prosent skatt
av eventuelt utbytte.
Årsaken til det høye statstilskuddet må skyldes
dårlig kommunal drift, eller at deler av tilskuddet brukes til andre
kommunale utgifter i strid med § 14 a i Barnehageloven.
Siden statstilskuddet til de private barnehagene
er lik statstilskuddet som de kommunale barnehagene får, så må en stille seg
spørsmålet om vi har råd til kommunal drift av barnehagene.
Hvorfor driver private firmaer mer økonomiske og
attraktive barnehager enn det kommunene kan? Det skyldes at det kommunale
systemet ikke har noe incitament for økonomisk og attraktiv drift. Oppnår en
kommunal barnehage et godt økonomisk resultat, så kommer ikke det barnehagen
og de ansatte til gode. Tvert i mot blir de straffet av kommunepolitikerne
som setter neste års budsjett for barnehagen tilsvarende ned. Ved en
dårligere drift enn budsjettert kan de håpe på en økning i budsjettet året
etter.
Et privat firma, derimot, er helt avhengig av at
driften går med overskudd (profitt), til investeringer og til bedre
betingelser for de ansatte. Går et privat firma med underskudd, så kan ikke
det gå til politikerne og be om mer penger fra fellesskapet.
Her er konkurs alternativet.
Resultatene fra en foreldreundersøkelse for
landets barnehager viser at foreldrene jevnt over er godt fornøyd med
barnehagen barna går i, men samtidig viser undersøkelsen at det er
variasjoner mellom barnehagene, og at det er de private barnehagene som gjør
det best.
Undersøkelsen av foreldretilfredshet viser
at 90 prosent av de med høyest score er private barnehager.
Når det årlig koster oss flere hundre millioner
mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest
fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive
barnehager.
Når det årlig koster oss flere hundre millioner
mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest
fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive
barnehager.
For å redusere den statlige finansieringen av
barnehagene må tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlige utgifter i de
private barnehagene i den enkelte kommune.
Ved en slik omlegging av beregningen kan de
statlige tilskuddene til barnehagene settes betraktelig ned.
Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med
kommunale barnehager enn private så er det fornuftig å frita kommunene fra
å drive barnehager.
Når norske private barnehagene kan vise
til overskudd på 400 millioner kroner per år, så bidrar de med 100 millioner
skattekroner til fellesskapet. (NTB scanpix)
32
Tilskuddet fra staten til private
barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale
barnehagene i den enkelte kommune, og de private barnehagene har krav på 100
prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.
Når norske private barnehagene kan vise til overskudd
på 400 millioner kroner per år, så bidrar de med 100 millioner skattekroner
til fellesskapet. I tillegg 25 prosent skatt av eventuelt utbytte.
Årsaken til de høye statstilskuddene må skyldes dårlig
kommunal drift, eller at deler av tilskuddet brukes til andre kommunale
utgifter i strid med § 14a i Barnehageloven.
Siden statstilskuddet til de private barnehagene er lik
statstilskuddet som de kommunale barnehagene får, så må en stille seg
spørsmålet om vi har råd til kommunal drift av barnehagene.
Resultatene fra en foreldreundersøkelse for landets
barnehager viser at foreldrene jevnt over er godt fornøyd med barnehagen
barna går i, men samtidig viser undersøkelsen at det er variasjoner mellom
barnehagene, og at det er de private barnehagene som gjør det best.
Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med
kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med
de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager.
Ved en slik løsning kan de statlige tilskuddene til
barnehagene settes betraktelig ned.
Pressen blir kalt den fjerde statsmakt for dens rolle
som kritiker og overvåker av statsmakten, fordelt mellom den lovgivende,
utøvende og dømmende myndighet. Kan vi i dag stole på pressens
uavhengighet i sine politiske analyser og kommentarer, eller er de farget
av journalistens eget politiske ståsted?
Dersom det store flertallet av norske journalister
tilhører venstresiden i norsk politikk, som professor
Frank Aarebrot presenterte under Nordiske Mediedager i Bergen i fjor,
så er pressens integritet i stor fare.
I undersøkelsen kommer det fram at dersom
journalistene hadde fått avgjøre stortingsvalget, ville Rødt få 12
mandater, SV 24, MDG 17, SP 7 og AP 65 på Stortinget, mens FRP ville fått
0 og KrF 1 mandat. Til sammen ville de rødgrønne fått 73 prosent av
stortingsrepresentantene.
Blant redaktørene ville de rødgrønne fått 67 prosent,
hvorav Rødt hele 9 mandater. FrP med null mandater som blandt
journalistene.
AKP (ml) Arbeidernes Kommunistparti
(marxist-leninistene), nå Rødt, hadde på 1970-tallet stor politisk
innflytelse i studentsamfunnet på Blindern. Siden de ikke oppnådde sine
politiske mål verken med væpna revolusjon eller som fagforeningsledere med
hyppige streiker på den tiden (se
NRKs På sparket - Politisk infiltrasjon, 18.12.1975).
Sannsynligvis søker de nå innflytelse og makt ved å
infiltrere den fjerde statsmakten. Frank Aarebrots presentasjon av
medieundersøkelsen tyder på det.
Hva med de borgerlige avisene? Følger alle
journalistene der avisens politiske linje? Når 3 av 4 journalister
tilhører venstresiden så er det ikke mange borgerlige journalister å velge
mellom. Dessuten er journalistenes politiske preferanser en privatsak som
holdes hemmelig både overfor avisen og dens lesere.
For eksempel har VG skiftet mening i et viktig
borgerlig standpunkt. Der de for noen år siden skrev ledere for å fjerne
formueskatten, skriver de nå mot fjerning av denne skatten (VG
10/3 17). En tilfeldighet?
Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske
saker er i dag svært reell, da 3 av 4 journalister, inkl. radio og TV,
tilhører venstresiden i norsk politikk ifølge medieundersøkelsen. Nils Øy
i Norsk presseforbund mener FrP undergraver tilliten til de tradisjonelle
mediene når partiet velger andre mediekanaler enn pressen for å få fram
sin politikk.
Jonas Gahr Støre harselerte i sin landsmøtetale 20/4 over FrPs skepsis
til norske medier. Mot bedre vitende?
Har medienes vinkling og subjektive omtale av
politiske saker større innvirkning på valgresultatet enn politikernes og
partienes presentasjon av sine programmer? Meningsmålingenes store
variasjoner tyder på det.
I så fall har den fjerde statsmakt (pressen) fått en
politisk makt den ikke skal ha i et demokrati.
Jeg mener den fjerde statsmakts integritet er i stor
fare og ikke bare en konspirasjonsteori. En masteroppgave eller
doktoravhandling om dette burde være høyaktuell for enhver statsviter.
Nils Øy i Norsk presseforbund mener
Sylvi Listhaug undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene når hun
velger andre mediekanaler enn pressen, når hun ønsker å få fram sitt og
regjeringens syn på innvandring og integreringspolitikk.
Her må pressen og journalistene gå i
seg selv. Det er ingen journalister som ikke har sitt eget politiske syn
og hvilke blokk, borgerlig eller sosialistisk, de sympatiserer med. Derfor
er det fristende som «uavhengig» journalist å farge oppslagene av Listhaug
og FrP utfra sitt eget politiske ståsted.
Skepsisen til journalistenes
uavhengighet i politiske saker er derfor meget reell, da et stort flertall
av journalistene, også i radio og TV, tilhører venstresiden i norsk
politikk.
For å få et større tillitsforhold til
medienes journalister, må de opplyse om sine politiske preferanser og ikke
gjemme seg bak at de er nøytrale i sine kommentarer.
Det er derfor bemerkelsesverdig at
det er et borgerlig flertall på Stortinget i NRKs siste meningsmåling
(18/1), og hvor FrP går fram med hele 21,6 prosent.
Dersom journalistene hadde fått
bestemme, ville Stortinget sett ganske annerledes ut enn når alle velgere
får avgjøre. Det kommer fram av årets medieundersøkelse, som ble
presentert av professor Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen
torsdag 11. mai 2016.
I undersøkelsen kommer det fram at om
journalistene hadde fått avgjøre, ville Rødt hatt 12 mandater, SV 24 og AP
65 på Stortinget, mens FRP ville hatt 0 (null) mandater.